Trondheim Calling | Den Store Musikkundersøkelsen: 600 personer tapte…

Den Store Musikkundersøkelsen: 600 personer tapte 90 millioner kroner i arbeidsinntekt på bare 9 måneder

Trondheim Calling har i samarbeid med Nord Universitet kartlagt hvordan koronakrisen har påvirket 600 musikere, teknikere og ansatte i musikkbransjen i Midt-Norge. Dette er de foreløpige funnene og resultatene.

Hensikten med undersøkelsen har vært å kartlegge konsekvensene av koronakrisen så langt for alle som jobber i det frie musikkfeltet i Midt-Norge.

Undersøkelsen gir også viktig innblikk i hvem som arbeider innenfor musikksektoren i Trøndelag, og hvordan arbeidet deres er organisert både i en normalsituasjon og under koronakrisen.

Til sammen har nesten 600 individer deltatt, og det er dermed trolig den mest omfattende undersøkelsen som er gjennomført i sektoren i Trøndelag.

Store personlige verdier tapt

I snitt oppgir hver respondent å ha tapt 184192,- noe som totalt utgjør over 90 millioner kroner i tapte personinntekter på under 9 måneder som følge av koronakrisen og smittevernstiltak.

«Tallet bekrefter at noen enkeltindivider bærer en ganske stor økonomisk bør i vår felles koronadugnad»
Thomas Ryjord, Festivalsjef, Trondheim Calling

Tallgrunnlaget omfatter kun de som har svart i undersøkelsen (587 personer) så det må antas at dette tallet er betraktelig større for den totale arbeidsstokken innen musikklivet i Trøndelag. 

Respondentene har oppgitt tapt personinntekt, og tallet dekker ikke økonomiske tap innenfor aksjeselskap og organisasjoner og offentlige institusjoner i sektoren, og de som ikke har svart på undersøkelsen.

«Jeg vil anslå at det samlede tapet for arbeidstagere og selskap innen det frie musikkfeltet i Midt-Norge er over 300 millioner kroner bare i 2020»
Thomas Ryjord, Festivalsjef, Trondheim Calling

Situasjonen har rammet over 8 av 10 i det frie musikkfeltet

Musikksektoren i Trøndelag har blitt kraftig påvirket av de innskrenkende tiltakene som regjeringen og helsemyndighetene har innført for å begrense koronasmitten:

84% prosent av personene som har svart har opplevd et inntektstap siden 12.mars 2020 som følge av koronasituasjonen.

45,5% opplyser at de har blitt helt eller delvis arbeidsledig eller permittert etter 12.mars 2020. 

28,3% har opplevd å bli 100% permittert eller arbeidsledig og ved årsslutt var fortsatt 70% av de helt eller delvis permittert eller arbeidsledig. 

Det er grunn til å tro at disse tallene i dag er like store da tiltakene har vedvart de 3 måneder etter at undersøkelsen ble besvart.

64,1% oppgir å ha måttet kompensere for inntektstap i 2020 med bruk av oppsparte midler, lån, eller økonomisk støtte fra familie. Kun 6,1% oppgir å ha kompensert inntektstap gjennom annen jobb.

Over 50% av de spurte har i tillegg måttet ty til det man kan kalle ekstraordinære tiltak i økonomien, blant annet nedskalert levestandard, salg av utstyr, og redusering av driftskostnader. 10% har sagt opp leieavtale på kontor, lager, leilighet eller solgt unna fast eiendom for å komme seg gjennom året.

Disse tallene viser at den langvarige situasjonen har ført til massive personlige økonomiske tap for mange musikere, teknikere og andre i musikk og arrangørbransjen i Midt-Norge.

13220 oppdrag tapt

Blant undersøkelsens respondenter er det oppgitt 13220 tapte oppdrag totalt sett. Undersøkelsen viser at dette er en kompleks bransje med store ulikheter hvor enkelte fyller årshjulet sitt med noen få arrangement (for eksempel ansatte i festivaler) mens andre gjør over 200 jobboppdrag i året (for eksempel frilans teknikere).

Vi påpeker at tallet ikke reflekterer antall kansellerte arrangement fra publikums ståsted. Når for eksempel en større artist mister ett konsertoppdrag vil dette medføre at flere innleide musikere, teknikere og underleverandører også mister oppdraget sitt.

Bruk av støtteordninger

Myndighetene har iverksatt en rekke tiltak som skal kompensere for tap av arbeidsoppdrag og inntekt. I tillegg har man de etablerte trygdeordningene uavhengig av krisen vi står i. De aller fleste av tiltakene er generiske i sin form og retter seg mot alle, uavhengig av næring.

Et gjennomgående trekk ved svarene i undersøkelsen på hvorvidt man har benyttet tiltak fra det offentlige etter den 12.mars 2020, er den høye prosent av nei-svar på hvert enkelt tiltak. Av de 19 kompensasjonstiltak undersøkelsen spør om er det 70% i gjennomsnitt som ikke har benyttet seg av disse tiltakene hver for seg. Det som kanskje i størst grad overrasker er at tiltakene fra Kulturdepartementet og Kulturrådet som retter seg spesifikt mot kultursektoren har nesten like stor prosentandel negative svar.

Til sammen har nesten 60% av aktørene som har svart på undersøkelsen (330 av 587 personer) brukt tiltak fra de offentlige siden 12.mars 2020 og litt over 40% av disse har fått dekket opp halvparten eller mer av inntektstapet ved hjelp av ordningene. 

I arbeidet fremover vil det være viktig å sammenligne og tolke underliggende tall i datagrunnlaget som kan vise årsaker til at så mange som over 40% av de som har svart ikke har benyttet seg av de støtteordningene som tilbys når man vet at 84% har opplevd et inntektstap. Er det støtteordningene som ikke treffer, er terskelverdiene i støtteordningene for høye, er det sammensetningen av musikknæringa som gjør støtteordningene irrelevant, eller skyldes det manglende kunnskap om hvem som kan søke og hva det kan søkes om?

«Undersøkelsen viser en bransje som før korona-krisen inntraff hadde opparbeidet seg en robusthet, hvor et klart flertall av de nesten 600 som svarte hadde det yrkesmessig stabilt. Dette inkluderer både de med fulltidsengasjement innenfor musikksektoren og de med kombinasjonsinntekt/tilleggsinntekt. Det vi ser er at hele 84% av disse opplever et inntektstap, samtidig som mange av kompensasjonsordningene ikke ser ut til å treffe. Det å studere nærmere årsaken til at regjeringens virkemidler ikke blir fanget opp og brukt av en såpass stor del av de som arbeider innenfor musikksektoren blir en prioritert oppgave i vårt videre arbeid med undersøkelsen.»
Hans Jørgen Støp, Førsteamanuensis i Musikk, Nord Universitet

Robusthet før koronakrisen

Undersøkelsen viser at det i forkant av koronakrisen eksisterte et solid fundament for musikknæringsaktører i regionen. På spørsmål om man har opplevd arbeidsledighet i sitt virke de siste 3 årene før koronakrisen svarer hele 90,3% at de ikke har det. 

Dette indikerer at de som arbeider innenfor musikernæring i Trøndelag, både fulltid og deltid, under normale omstendigheter før koronakrisen inntraff hadde opparbeidet seg en stor grad av robusthet innenfor sitt virke, hvor få har hatt status som arbeidsledig.

Det er viktig å påpeke at dette også inkluderer den halvparten som har mindre enn 50% av inntekten sin hentet fra musikknæringen. Undersøkelsen viser at det i Trøndelag er mange med kombinasjonsinntekt og mange som jobber med musikk i tillegg til fulltidsjobber i andre bransjer og denne fordelingen ser dermed ut til å være en viktig del av måten musikknæringsaktører i regionen organiserer arbeidet sitt.

Nesten 2/3 av respondentene har svart at de har vesentlig færre eller nesten ingen oppdrag i 2021 sammenlignet med før pandemien. 33,6% prosent regner å være tilbake i full virksomhet som før når vi kommer til 1.januar 2022, mens 35, 4% regner med at det vil ta lengre tid og 20,8% tviler på at deres virksomhet kommer til å bli som før pandemien. 

Stor vilje til omstilling og tilpasning

Koronakrisen har også medført at aktørene i musikksektoren har inngått nye samarbeid og prosjekter for å begrense inntektstapet. Over halvparten svarer at de har arbeidet med nye samarbeid og prosjekter i og utenfor musikkbransjen. Over halvparten av disse prosjektene har vært digitale prosjekter. 

Det er viktig å påpeke at disse mulighetene virker i liten grad å ha kompensert for inntektstapet til aktørene samlet sett.

Sammensetningen av musikknæringa i Trøndelag:

Som viktig tilleggsdata til de funn som er gjort rede for tidligere gir også undersøkelsen mer generell informasjon om hvem musikkaktørene i Trøndelag er. Noen av disse dataene kan også være med på å forklare nærmere hvorfor næringen har reagert som den har under Korona-krisen. Dataene er også viktige i videre arbeid med å forstå hvordan musikknæringen i Trøndelag er sammensatt. Slik kan man bruke denne kunnskapen til å se på ulike virkemidler tiltak som kan fremme utviklingen av næringen i hele fylket. 

Geografisk tilhørighet

64% av de som har svart på undersøkelsen er hjemmehørende i Trondheim. Trondheim har til sammenligning 44% av befolkningen i Trøndelag, så det er innebærer et 20 % avvik fra normalspredningen av befolkningen. Trondheim utgjør dermed et klart tyngdepunkt når det gjelder bosted for folk tilknyttet musikknæringen i fylket.

Alder

Hovedtyngden av de som har svart på undersøkelsen er i aldersgruppen 26-55 år (75%). Det er en kraftig nedgang i aldersgruppen 56-65 år. Fra 24,2% (46-55 år) til 9,9% (56-65 år) Dette kan tyde på at musikknæringen i regionen har et frafall på 60% de siste 10 årene av det aktive yrkeslivet. Ingenting i datagrunnlaget tyder på at denne gruppen er utelatt fra å besvare undersøkelsen. Det kan også nevnes at 1/3 av de som har svart er under 36 år, noe som tyder på en god grobunn for musikknæringen i fylket

Kjønn

Det er en stor kjønnsmessig skjevfordeling i de som har svart på undersøkelsen. Kun 20% av de som har svart er kvinner. 80% er menn. Dette er en kjønnsmessig ubalanse som står i urovekkende kontrast til andre deler av norsk kultursektor hvor fordelingen mellom kjønn er mye jevnere.

Ubalansert næringskjede

Det er en stor overvekt av personer fra den utøvende siden (musikere) som har svart på undersøkelsen. Samtidig er det også tydelig at mange har flere funksjoner innenfor næringen, hvor man kombinerer det kunstneriske med støttefunksjoner for sitt eget eller andres virke.

Tallene blir spesielt interessante hvis man ser på hver enkelt av arbeidstypene, og det er tydelig at enkelte støttefunksjoner innenfor musikkfeltet utgjør en svært liten andel.

63,8% av respondentene oppgir å være musikere, 21,2% teknikere og 12,7% jobber med festival.

Kun 0,7% oppgir å jobbe med forlagsvirksomhet, 3,8% med management og 4,8 % i plateselskap.

Man bør vurdere det som sannsynlig at Trøndelag har få aktører som arbeider med støttefunksjoner for artistkarrierer sett i forhold til antall kreative utøvere.

Utdanning

Nesten 2/3 av de som har svart har tatt høyere utdanning. Det som dominerer av utdanningsvalg er musikkfaglig utdanning (42,1%), Pedagogisk utdanning (34,1%) og Humanistisk Utdanning (24,5%).

Det er verdt å merke seg at utdanningsvalg som kan knyttes direkte til viktige støttefunksjoner i musikksektoren utgjør 11,2%. Dette er studier innenfor Kulturproduksjon, Music management og Kultur og ledelse. 1 av 10 personer har valgt en slik utdanning. I tillegg har 7,5% Media/Journalistikk/Reklame/Design og 11,5 Ledelse/Økonomi. Utdanningstallene korresponderer dermed i stor grad med fordelingen mellom de ulike yrkesgrupper nevnt ovenfor.

Bakgrunn

Den 12. mars 2020 ble det innført omfattende nasjonale tiltak for å stoppe smittespredningen av koronaviruset. Flere av tiltakene er generelle, mens enkelte tiltak er rettet spesifikt mot kultursektoren og har dermed gitt direkte konsekvenser på de som arbeider innenfor musikksektoren. Disse tiltakene har variert i omfang underveis, men hovedinntrykket fra undersøkelsen er at de har hatt en gjennomgripende påvirkning på arbeidssituasjonen for samtlige som arbeider innenfor sektoren gjennom hele perioden, hvor lettelser underveis ikke har hatt stor betydning for den generelle situasjon hos den enkelte. 

Undersøkelsen ble gjennomført i desember 2020 og det er stor grunn til å tro at forholdene den gang også har vedvart gjennom den andre smittebølgen ved årsskiftet frem til det man nå beskriver som den tredje smittebølgen våren 2021. Årsaken til dette er at de nasjonale tiltakene og kompensasjonsordningene fra myndighetene har vært forholdsvis likelydende gjennom hele perioden. Det er imidlertid grunn til å tro at situasjonen i dag er lik eller verre for mange aktører da koronakrisen har eksistert over et lengre tidsrom, støtteordningene er skrenket inn, og de nasjonale smitteverntiltak har vært på sitt mest begrensende siden nedstengingen i mars-april i fjor.

Disse har jobbet med undersøkelsen:

Hans Jørgen Støp, Førsteamanuensis i Musikk, Nord Universitet
Anne Wally Falch Ryan, Førsteamanuensis i Geografi, Nord Universitet
Gjermund Wollan, Førsteamanuensis i Geografi, Nord Universitet
Thomas Ryjord, Trondheim Calling
Wenche Sundt Bendixvold-Ryjord, Trondheim Calling

Fokusgrupper bestående av musikere, teknikere og bransje-aktører

Stor takk til SMN1 og Trondheim Kommune som har bidratt med støtte til prosjektet.

Tilgjengelighet

Vi bruker informasjonskapsler og analyserer besøk. Les vår personvernserklæring.