Trondheim Calling | Mail fra en multi-instrumentalist i popklassen

Mail fra en multi-instrumentalist i popklassen

Foto: Pål Laukli

- De få gangene jeg har skrevet på norsk, så føler jeg det er som å prøve å ripp-off’e Gabrielle, sier Trondheim Calling-aktuelle Frøder.

Frøder har allerede en god del egenskrevet låtbagasje. Vi prøvde å bli litt bedre kjent med henne over en interaktiv kaffe-date - det vil si emojis og <3 på mail. 

Du sies å være en multi-instrumentalist i toppklasse, det er jaggu ikke verst merkelapp å få på jakka! Hva tenker du rundt det? 

- Så gøy at dere har fått med dere at jeg spiller forskjellige instrumenter! Det er ganske tilfeldig faktisk, eller det har vært en naturlig overgang fra instrument til instrument. Jeg begynte med gitar som liten, fordi det var det vi hadde hjemme. Jeg gikk så på videregående og forsøkte meg på alle slags mulige typer sang. Jeg gikk videre til bass, uten særlig hell. Og siden nå i vinter har jeg passet på et flygel for de som bodde i leiligheten vår før vi flyttet inn. Så nå spiller jeg selvfølgelig mye piano. Til live-opptredener bruker jeg en midi-kontroller, Ableton Push til å spille og trigge tracks. Så multiinstrumentalist er nok riktig, men jeg bruker det først og fremst for å skrive låter.

- Pappas gitar var mitt første instrument.

Hvilke instrumenter kan du spille? Eller for å kanskje gjøre det enklere, hvilke instrumenter kan du ikke spille? 

- Trekkspill, gong, maracas og didgeridoo:(  Pappas gitar var mitt første instrument. Og den ble faktisk så slitt og stygg etter fire-fem år at jeg frivillig erstattet den. Haha, tror ikke han kunne brydd seg mindre, men jeg fikk litt dårlig samvittighet.

Når startet du med musikk, både som hobby og seriøst?

- Jeg ble ganske tidlig seriøs rundt musikk, men det var lenge jeg ikke visste helt hva jeg skulle med musikken. Det som skjedde til sist var at etter videregående ville jeg begynne å spille bass. Men på noen bass-timer jeg tok viste jeg læreren noen låter jeg hadde laget. Så Peter sendte meg videre til produsent og låtskriver Yngve Høyland. Siden den gang har det meste jeg har gjort basert seg på å skrive pop-musikk

(Saken fortsetter under bildet.)
Foto: Pål Laukli
-  Norsk er et digg språk å lytte til. Men de få gangene jeg har skrevet på norsk though, så føler jeg det er som å prøve å rippe Gabrielle. 

Hva hadde du gjort nå om du ikke hadde drevet med musikk? 

- Om jeg hadde drevet med noe annet enn musikk disse årene, hadde jeg kanskje vært en bitter student på master-graden sin. Trengte å gjøre dette! Når sant skal sies, så har jeg en familie full av økonomer og lærere, og jeg snuser litt på studier selv nå. Jeg føler på meg at det kommer til å bli en kombinasjon av begge en gang.

Du skriver på engelsk. Hvorfor?

- Jeg vet faktisk ikke. Norsk er et digg språk å lytte til. Men de få gangene jeg har skrevet på norsk though, så føler jeg det er som å prøve å rippe Gabrielle. 

Du har allerede samarbeidet med EMD-yndlingene CLMD og Lemaitre, hvem blir neste samarbeid med?

- Det har jeg. Guttene <3. Videre nå kommer noen kule slipp; Carl Louis og jeg har nå vært mange måneder i studio sammen, og han har en fet EP like rundt hjørnet. Bergens-baserte Atella og jeg har også låter klare.

Det er kanskje på dine egenskrevete låter særegenheten i stemmen din kommer mest frem, stemmer det?

- Alle låter jeg har sunget på til nå har jeg også vært med å skrive.

Oops, det burde vi visst. Hvem er verdens beste stemme?

- Haha neida, men jeg tror det skal mye til for å klusse bort særpreg i en stemme. I dag er det Amanda Bergman. :)

Hva er det med Ableton-funksjonen som er så fett for en som mestrer så mange instrumenter? 

- Det som er så fett med Ableton er at du kan spille inn alt du har lært, og så kan du sample det, og spille det på nytt igjen med Ableton Push. Oppå alt kan du trigge alle tracks’ene du trenger i bakgrunnen, og alt dette i live-format. Det er en drøm. En ekte drøm.

Var/er du den som tok frem kassegitaren på nachspiel?

- Du fra meg til deg, så pleier jeg å være ganske klar for å gå hjem når siste bar stenger.

- Ulike produsenter, låtskrivere og ikke minst låtskrivercamper, som  Song:Expo i Trondheim, har vært pionerer for en mer dyrking av det rene pop-uttrykket.

Du er nevnt i Nylon som eksempel på at Norge tar opp kampen med svenskene om poptronen. Hvordan kom vi dit? 

- Jeg tror vi trenger en balanse av alle slags typer uttrykk, men det er herlig at vi endelig har fått store pop-artister, som ikke blir rakket ned på. Det virker for meg som om man tidligere har skutt seg selv i foten med at det skulle være kredibelt for å være «godkjent». Mens nå er det en større aksept for det rene pop-uttrykket. 

Hvem har vært pionerene for dette i Norge? 

- Jeg tror det er en naturlig utvikling med tanke på strømme-tjenestene, men vil også si at ulike produsenter, låtskrivere og ikke minst låtskrivercamper, som  Song:Expo i Trondheim, har vært pionerer for en mer dyrking av det rene pop-uttrykket. Og gjennom strømmetjenester så blir det mer demokratisk, folk lytter til det folk vil lytte til.

Og hvem skal vi se opp for fremover her til lands?

- Se opp for Sigrid Raabe, hun er et av de største talentene jeg har hørt.

Og sist, men ikke minst: Hva er ditt «purpose»?  

- Akkurat nå skal jeg overleve de siste timene på tog. Er på vei hjem til Oslo. Og resten av uken skal jeg i studio, der skal jeg skrive akkurat hva jeg føler for å skrive.

Mer om Frøder kan leses her

Nyhetsarkivet

Finn nye eller gamle artikler i arkivet

Vi bruker informasjonskapsler og analyserer besøk. Les vår personvernserklæring.