Godt og blandet: Søtt, fort og skummelt

Foto: Jonathan Vivaas Kise

Pom Poko returnerer som albumdebutanter til festivalen hvor de virkelig forstod at musikken var noe å satse på. Tross ubehagelig vær har de positive minner fra tiden i Trondheim – og spesielt fra en helt spesiell kebabrestaurant.

Hei Pom Poko! Tyggegummipønk, K-pop (?!), sjangerforaktende? Dere har selv beskrevet dere som ”lyden av festen til naboen Totoro”. Men for ordens skyld: Hvem er egentlig Pom Poko?

– Vi er bare fire enkle sjeler som liker å spille og synge sammen. Vi prøver å lage musikk som er like gøy å spille som å høre på, eller omvendt, og som passer å være både sint og glad til, gjerne samtidig.

Ikke sant! Vi spoler to år tilbake: Koko-riffet fra It’s A Trap etablerer seg som Calling 17’s festivalanthem og dere utropes av mange som årets høydepunkt. Hva betyr Trondheim Calling for Pom Poko?

– Trondheim Calling var jo det som gjorde at vi forstod at Pom Poko var noe som gikk an å satse på, så for oss markerer det jo på mange måten starten på ett eller annet veldig bra. Det var nesten helt umulig for oss å fatte at vi skulle spille der aller først, vi hadde jo nærmest ingenting å vise til, og det skjedde mange bra og absurde ting på og rundt Trondheim Calling 2016 som gjorde veldig mye for at Pom Poko har kommet dit vi er i dag.

Ja og siden den gang har det jo gått slag i slag. Noen år senere kan dere skilte med Roskilde-booking, platekontrakt med kredibelt engelsk indielabel, Urørt-finale, mm. Hva er det som gjør Pom Poko så "likanes"?

– Hmm. Det er ikke så lett å svare på. Men vi prøver i hvert fall hardt å aldri lage noe som er kjedelig, det er på en måte en kjerneverdi i låtskrivinga. Og så tror jeg at folk synes det er gøy å se et band som spiller live, med alle skjønnhetsfeilene og skavankene det måtte innebære, som omfavner hva det betyr å spille live.

Sant! Men, hvordan møttes dere? Mange anser dere som et produkt av Jazzkonservatoriet i Trondheim, men så vidt jeg har skjønt så er det vel Sund folkehøgskole som først og fremst skal ha æren for å ha ført dere sammen? Kan dere beskrive deres aller første møte.

– Det er veldig godt tenkt, men: alle fire har aldri gått på Sund folkehøgskole samtidig. Martin gikk der alene først, og så gikk Ragnhild, Ola og Jonas gikk der samtidig, og så gikk Ola, Jonas og Martin der sammen. Det er helt greit hvis dette ikke er så lett å forstå. Første gang vi alle var i samme rom mistenker jeg at var når Martin spilte på Sund med en jazzgitartrio mens Ragnhild, Ola og Jonas gikk der, men ellers tror jeg vårt første ordentlige møte alle fire må ha vært i det legendariske jazzlinjekollektivet på Dora.

Akei! Jeg tror jeg skjønner. Men årene i Trondheim: Noen gode (evt. vonde) minner? Tips til hva den besøkende bransjen kan finne på før og etter Pom Poko-konserten?

– Et viktig sted for oss er Istanbul Döner Chef i sentrum. Det er en tyrkisk restaurant du aldri noensinne vil angre på å besøke, hvor vi har tilbragt mange timer. Vi har ganske mange vonde minner relatert til trondheimsværet, ellers er det mye positivt vi husker. Det var for eksempel et veldig stort øyeblikk hvor Istanbul Döner Chef sin facebook-profil likte et av bildene våre, det er et godt minne som vi kommer til å huske livet ut

Enig! Istanbul har kanskje byens beste kebab. Men, vi har ventet en stund nå, og nå blir det endelig albumdebut. Hva kan vi forvente oss?

– Det er mye forskjellig, men en bra blanding av hva vi synes Pom Poko er. Hardt og søtt og fort og sakte og skummelt og fint. Det er muligens noen litt roligere øyeblikk på plata enn det som er vanlig på konsertene våre, så det gleder vi oss til å se hva folk syns om

Dere nevner ofte amerikanske Deerhof og Ponytail når dere skal sammenligne dere med andre band. Men, hvis dere skal finn én trøndersk ekvivalent, hvem skulle det ha vært? Og hvorfor?

– Vi liker veldig mye musikk som kommer og har kommet fra Trondheim.

Javel, javel. Sett bort i fra å ha rappa bandnavnet deres fra Studio Ghibli virker den nevnte K-pop-benevnelsen rimelig vag. Hva har egentlig Pom Poko og Nordøst-Asia til felles?

– Det lurer vi også på! En av de første gangene vi hørte K-pop var etter at K-pop-sammenlikningen kom for første gang. Uansett hvor mye eller lite av det man finner i musikken vår så er vi i hvert fall mange musikalske opplevelser rikere på grunn av den!

Ingen tvil om det! Men aporpos Ghibli. I filmen Pom Poko trues et skogssamfunn av såkalte tanukis av et menneskelig og aggressivt forstadsutviklingsprosjekt. Er det noen tematisk kobling mellom filmen og bandet Pom Poko, eller er det den smått syrete og absurde innpakningen som ligner mest?

– Det er nok det siste som stemmer best. Navnet fant vi rett før fristen for å melde seg på Trondheim Calling gikk ut, og vi visste egentlig bare at det var en Studio Ghibli-film (basert på Wikipedia-oversikten over Studio Ghiblis filmer). Seinere, da vi så filmen, innså vi at det passa overraskende bra til oss å ha lånt navnet til såpass gæærn film som Pom Poko.

Aha! Er det derfor musikkvideoene deres også er animerte og ja, smått syrete?

– Hmmm nei, det er egentlig bare litt tilfeldig, tror jeg. Men vi liker jo veldig godt animerte og syrete ting, så vi hadde mye flaks når vi valgte bandnavn i blinde på den måten

Flaks ja! Til slutt: Hva ser dere fram til på Trondheim Calling i år?

– Vi gleder oss veldig mye til å se igjen alle de hyggelige folkene som jobber i og rundt festivalen, i tillegg til å spille i Trondheim igjen! Nå er det veldig lenge siden sist, og at det attpåtil skal skje på Byscenen synes vi er veldig fantastisk.