Trondheim Calling | Ivrig og anti

Ivrig og anti

Anti-Lam Front Foto: Erlend Lånke Solbu

Et endelig oppgjør med Pol Pot og skjegget til Jo Inge Berget over californiske 94-riff. Anti-Lam Front kauker høyt fra bunkersen sin.

Tre/firedeler av RIFU fikk nok av lamhet og dannet sjangeren «lamhetskritikk» høsten 2014. Til nå har de sluppet to låter, der den ene, «Movember-regn», ble «årets låt» i 2015 ifølge Adressa-anmelder Martin Anfinnsen. Vi tok tak i kvartettens mest løsmunnede, Erlend Lånke Solbu.

Hei, borte i ALF-bunkersen! Hva er oppskrifta deres? Kraftig oppgjør med lamhetskultur over californianske 1994-riff?

– Det er nok ikke langt fra sannheten. Vi er ivrige lamhetskritikere som har hørt mye på melodiøs og kjapp punk, og nå fant vi ut at tida var inne for å prøve å lage det sjøl, på trøndersk. Punk blir sikkert moderne igjen om et tiår, greit å være litt i forkant.

Hva er forøvrig lamhet? Definisjon? Et funksjonshemmet samfunn?

– Lamhet rommer mye – Pol Pot var lam da han drepte alle som hadde briller, norske journalister var lamme da de skrev om skjegget til Jo Inge Berget. Litt enkelt sagt er vel lamhet alle former for uønsket oppførsel – idioti, egoisme, og irrasjonalitet. Om verden hadde vært et menneske hadde det åpenbart vært et særdeles funksjonshemmet et, eller «menneske med funksjonshemming» som det sikkert heter, for å svare konkret.

Hvor ligger dere an i punk-landskapet? 50/50 med anarki og nihilisme? Movember-Regn heller vel mer mot det siste, eller?

– For min del er det nok mer nihilisme enn anarki – ikke det at alt er meningsløst. Heller at det er vanskelig å ta tilværelsen på alvor, men perspektivet blir nok det samme. Jeg sliter litt med å ta enkelte av de anarkistiske idealene mine fra da jeg var 17 år på alvor i dag. Men vi er tre stykker som skriver tekster, og selv om vi har ganske like holdninger i bunn, blir det nok sprik til at det er vanskelig å si noe fornuftig om nøyaktig hvor vi står som band.

Hva har musikkbyen Trondheim betydd for dere?

– Vi har ikke så mye å sammenligne med. Det å spille i punk/hardcore-band i Trondheim har vært en forholdsvis takknemlig oppgave, det kommer folk på konsert. Byen har sin andel ildsjeler som får ting til å skje, jeg har inntrykk av at folk unner hverandre å gjøre det bra. Men for at Trondheim skal ta steget opp og bli en musikkby av høy europeisk klasse, må City Syd involveres på kultursida i større grad, akkurat det hersker det vel liten tvil om.

Hvilken musikk hører dere på, og inspireres dere av, bortsett fra NOFX?

– Årsoppsummeringa mi på Spotify vitner ikke om en voldsom bredde – tre sjangre på topp er melodic punk, hardcore punk og skatepunk. I 2015 hørte jeg mye på The Flatliners, The Holy Mess, Menzingers, Counterpunch og Banner Pilot, i tillegg til de som alltid spilles og inspirerer, som Propagandhi og nevnte NOFX. Resten av gjengen er heldigvis ikke så plaget med musikalske skylapper som meg, så de tar jobben med å hente inspirasjon fra andre sjangre, tror jeg. Inspirasjon til tekster henter vi fra egen og andres lamhet, der er det nok å ta av.

Hva kan vi forvente av Anti-Lam Front i 2016?

– Dere kan forvente at vi slipper debutalbum i løpet av året, kanskje til sommeren. Og da må vi jo teste hvordan trøndersk skatepunk funker utenfor Trøndelag, så det blir en tur rundt i landet. Vi starta dette prosjektet med ekstremt lave skuldre, men når vi først gjør det må vi nesten gjøre det ordentlig, så vi satser på å lage litt lyd i år. Og så har vi et mål om å ha backdroppet vårt i et helt år uten å miste det, men å si at dere kan forvente det blir litt å ta i.

Hvilke andre artister anbefaler dere på årets Trondheim Calling-program?

– Det blir bare snikskryt av at vi kjenner folk som spiller i band, men våre venner i Bokassa, Daily Grind og Døden må nevnes. Det er ingen grunn til å ikke tilbringe hele lørdagskvelden på Blæst - SIBIIR, ATTAN


Anti-Lam Front spiller lørdag 6. februar på Brukbar/Blæst kl. 20.00
Tilgjengelighet

Vi bruker informasjonskapsler og analyserer besøk. Les vår personvernserklæring.