Trondheim Calling | Røst med resonans

Røst med resonans

Foto: Maria Gossé

Hun er inspirert av persere, hun får skryt av Raga Rockers og hun skremmer politikere. Selv skulle hun gjerne vært David Bowie. Dette er Anja Eline Skybakmoen.

På sine 31 år har hun lang musikalsk fartstid, men det var ikke før i 2015 hun gikk solo og slapp debutalbumet «ECHO», med en stemmeprakt som fikk folk til å sperre opp ørene. Tabloidene nådde hun da hun fikk Per Sandberg til å trekke seg fra en debatt sommeren 2015 – helt uforskyldt. Skybakmoen gjorde en cover av Raga Rockers’ «Noen å hate», men ønsket ikke å støte Sandberg personlig med låten.

Du er nok lei av spørsmål rundt «Noen å hate», men kommer du til å fremføre denne under Trondheim Calling?

– Jeg er ikke helt sikker på om jeg skal fremføre den nå, vi har spilt den mye gjennom hele høsten, og jeg har lyst til å presentere noen nye låter jeg skriver på for tiden under festivalen. Når det er sagt, så er jeg veldig glad i «Noen å hate», så muligheten er absolutt der.

Den ga deg kjapt et navn i tabloidene, men det er kanskje ikke der du ønsker å havne med musikken din?

– Å bli et kjent navn i tabloidene er ikke en motivasjon for å holde på med musikk. Men, hvis mediestyret rundt «Noen å hate» gjorde at flere der ute fikk høre om meg og min musikk, er jeg glad for det. Jeg skriver jo ikke musikk utelukkende for meg selv, men ønsker å nå ut til og berøre folk.

Raga Rockers’ Michael Krohn uttalte til NRK P3 at han syntes «versjonen ble veldig troverdig, selv om den ligger i et helt annet stemningsleie enn originalen», om Skybakmoens verk som er å finne på coversamlingen «Hyllest på boks» til ære for Raga Rockers.

Hvordan er det å få skryt fra Krohn – en mann som kommer fra et musikklandskap langt unna ditt? Stiller Raga-skryt og og jazzlærer-skryt likt?

– Det var en ære å høre at han likte min versjon av «Noen å hate» – jeg ble helt skjelven! I tillegg fikk jeg noen veldig hyggelige meldinger fra ihuga Raga-fans. Jeg er veldig stolt av det – skryt er hyggelig uansett hvem det kommer fra.

Skybakmoen er ikke alene om å ha tatt med seg skolert bakgrunn inn i eksperimentelt poplandskap. Stemmer som Emilie Nicolas, Sandra Kolstad og Ine Hoem er andre som har eksperimentert på samme måte. Hva trekker henne i denne retningen?

– Da jeg studerte fokuserte jeg på en spesifikk musikktradisjon. Det var en deilig boble å være i – i noen år. Jeg lærte mye av å dykke dypt ned i en materie med avanserte akkorder, skalaer og melodiføringer og improvisasjon. Innenfor jazzen er grensene bevegelige og mulig å utfordre. Jeg begynte etterhvert å skrive egne låter og jeg har alltid hørt på mye forskjellig musikk; soul, pop, jazz, hip hop, rock. Min musikk er en blanding av alt dette som jeg liker, og da må jeg være ærlig mot meg selv og forfølge det.

På spørsmål om hvilken artist hun gjerne blir sammenliknet med, uavhengig av kjønn, svarer hun at drømmen måtte være en blanding av Thea Hjelmeland og David Bowie. Da hadde hun vært fornøyd, som også er komponist. Når hun skriver musikk, lager hun detaljerte skisser for fullt band, og progger trommer, synthlinjer og gitarer. Helst skulle hun komponert for Susanne Sundfør og Petter Vågan (The Fjords) i duett, akkompagnert av Trondheim Jazzorkester: – Herlighet, det hadde vært spennende og inspirerende å høre!

Hvor henter du inspirasjonen din fra?

– Overalt! Andre artister, bøker, filmer, opplevelser. De siste årene har jeg hentet mye inspirasjon fra en persisk artist som heter Googoosh. Etter revolusjonen i Iran i 1979 fikk hun forbud mot å holde på med musikk, i tillegg til et portforbud som varte i 20 år. Men, hun forble en megastjerne og nasjonalskatt for folket i Iran likevel. Tenk så fantastisk at musikk kan leve videre i folk tross noe sånt! Musikken hennes er så vakker, inderlig, skakk og rar. Jeg elsker det.

Du brukte lang tid fra du gikk ut Norges Musikkhøyskole og fløy solo. Hva har dine tidligere samarbeid betydd for deg?

– Jeg skrev ikke egne låter før ganske langt uti studiene. Jeg var ikke helt sikker på egen låtskriving i starten, brukte tid på å forske meg frem og finne min måte å skrive låter på. Alle band og konstellasjoner, både vellykkede og mindre vellykkede, jeg har vært med i opp gjennom årene har gjort noe med meg og vært med på å forme meg til den musikeren jeg er i dag. Det har vært bra for meg. Nå fokuserer jeg mye på soloprosjektet mitt, og gleder meg til fortsettelsen.

«ECHO» kom i fjor, hvor stemmen hennes runger over jazz og eksperimentell pop. Hun scorer høyt på stemmebåndet ifølge anmelderne.

Kan vi forvente det i en helt annen sjanger i framtida? Over cimbalom og tombak?

– «ECHO» skrev jeg i utgangspunktet som en piano- og synthbasert plate. Men så giftet jeg meg med en gitarist midt i prosessen, og da ble hele plata plutselig ganske gitarbasert. Jeg digger at nye relasjoner og opplevelser gjør at nye, spennende dører åpnes. Jeg fortsetter å skrive og spille, og håper å treffe og snakke med folk som tenker annerledes om musikk enn meg. Kanskje finner jeg ut at djembe er tingen, hah. Jeg kommer nok til å holde meg til min egen lille eksperimentelle popverden, men være åpen for det som måtte komme av inspirasjon og opplevelser. Jeg vil utforske enda mer av meg selv som musiker og hva som er mitt uttrykk.

Hva betyr musikkbyen Trondheim for deg?

– Hjembyen min Trondheim betyr mye for meg. Jeg har alltid følt meg velkommen med musikken min, selv om jeg har bodd i Oslo de siste 10 årene. Det å få spille på flotte festivaler som Trondheim Jazzfestival, Feminalen og Trondheim Calling er jeg takknemlig for!

Hvem skal du se på Trondheim Calling, bortsett fra broren din (Jonas Skybakmoen, Johndoe. Red.anm)?

– Arif! Han må jeg se! Og så vil jeg gjerne høre noen av de kuleste damene jeg vet om; Bendik, Antler, Kari Harneshaug, Marte Eberson, Ine Hoem og Rohey.

Hvilke politikere har du forresten tenkt å skremme fra å stille til debatt i år?

– Haha! Forhåpentligvis ingen.


Anja Skybakmoen spiller fredag 5. februar på Øra Studio kl. 21.30 og lørdag 6. februar på Søstrene Karlsen kl. 22.00

Nyhetsarkivet

Finn nye eller gamle artikler i arkivet

Vi bruker informasjonskapsler og analyserer besøk. Les vår personvernserklæring.