Første slipp

Et sikkert tegn på at høsten er rett rundt hjørnet; Trondheim Calling slipper den første bunken med artister! ENDELIG! Vi har bare gledet oss bittelitt 👀

Første helgen i februar kan du oppleve disse sjangrene i Trondheim: Metalcore og MPB, Jazz-metall og Jazz-rap, electro-clash og electro-pop, country, folk-rock, og ikke minst: folk(e)-fest!

Vi gleder oss!!

Billetter kommer for salg på onsdag.

BERZERKERBREATH er et metalband med dype røtter i det norske metalmiljøet. Gjennom to EP-er har bandet dyrket et mørkt og massivt lydbilde, drevet av tunge, intense og brutale riff.

Nå har bandet tatt en hardere og mer aggressiv retning, og har blitt et av de fremste bandene innenfor melodisk deathcore her til lands. Musikken gir nikk til storheter som Gojira, Architects, Autopsy og Meshuggah. Dette kan vi med stor sikkerhet si blir noe av det hardeste, om ikke det hardeste du kan få med deg under festivalen.

Før Candura hadde gitt ut en eneste låt, eller lagt ut mer enn tre innlegg på sosiale medier, hadde bandet allerede blitt booket til Spot, Copenhagen Jazz i Danmark, og Øyafestivalen og Oslo World i Norge. Ryktet har spredt seg som ild i tørt gress, og forventningene har bygget seg opp, sakte men sikkert.

Candura er et helt nytt band bestående av vokalist Gabriela Garrubo, trommeslager Sigmund Vestrheim, keyboardist Ole Petter Ålgård, bassist Leo Geller og musikalsk leder Erlend Mokkelbost. Garrubo, som er født i Brasil, synger alle låtene på portugisisk, noe som gir Candura en fantastisk solfylt kvalitet. Bandets musikk svinger innom, men er ikke begrenset til, MPB (Música popular brasileira). Man kan også merke tydelig innflytelse av anatolisk funk, italo, indie, disco og klubbmusikk.

Candura lager varm, inderlig og dansbar musikk som er umulig å ikke smile til.

CURBZ er et Oslo-basert rockeband med fem kompiser fra Vestlandet som lager alternativ rock et sted mellom post-punk, indie, grunge og hardcore.
Sjangermessig beveger de seg I landskapet mellom moderne alternativ rock og 90-talletsgrunge og post-hardcore – musikk som like gjerne kan ende i allsang som i moshpit eller soundtracket til en skate-video.
For fans av: Turnstile, High Vis og Drug Church.

Eliseby er prosjektet til en Oslojente og selverklært internett-engel. Musikken hennes har blitt som en hjemmeside for overtenkning og mentalt støy, som ryddes sammen til alternative pop- og elektronika låter. I låtene skriver hun sannheter og velformulerte løgner, for å åpne døren inn til hennes litt rotete digitale oase.

It Came From Beneath er en nyskapende kvartett bestående av Ingrid Narum (saksofon), Emanuel Haug Grevstad (slagverk), Daniel Kristoffer Bringedal (gitar/bass) og Sebastian Andersen (gitar/bass).

Deres mangfoldige inspirasjoner innen sjangre som rock, jazz og prog skaper en kombinasjon som helt unikt leker med forholdet mellom det intense og råe, og det sårbare. Disse inspirasjonene kommer fra prosjekter som Kanaan, Agriculture, Maruja og Fucales.

I det ene øyeblikket er man fanget i en hypnotiserende groove ledet av drømmende melodier. I det neste slenger improvisasjon og harde riff publikum ut i et uforutsigbart løp som gjør hver konsertopplevelse unik og uforutsigbar.

De siste tre årene med konstant spilling har ført til en solid og variert samling med verk som konkluderte med konsertalbumet Live From Beneath i 2025. Siden har bandet jobbet med å raffinere lydlandskapet som i løpet av 2026 vil bli foreviggjort i studio.

Off Grid er samarbeidsprosjektet mellom Halvor Thormodsæter (Tribino), og søskenparet Martin og Petter Blom. De blander jazz og soul med Hip-hop på en innovativ og organisk måte, med låter som både gynger og klinger helt unikt. Off Grid er en hjemmesnekret jazzplate, skapt på et øvingsrom på Griegakademiet i Bergen med støvete opptak og ukonvensjonelle mikrofonteknikker. Martin står for sampling, chopping, lyddesign og fløyte, Petter gjør harmonikk og instrumentering, mens Halvor er ansvarlig for rytmeseksjonen.

«The music moves between instrumental jazz beats, neo-soul and rap, with a few voices passing through along the way. Underneath it all runs a quiet thread of reassurance, brighter days ahead, people drifting apart and finding each other again. Nothing is overworked. You can hear the room and the hands behind every sound.»
– Kristoffer Eikrem

Den trondheimsbaserte Ørsta-rapparen øyehaug sin musikk kan beskrivast som sample-basert hiphop, men den litt meir støvete varianten. Han skriv alt frå djupt personlege tekstar til hardtslåande ord over jazza og soul-fulle instrumentalar. Med anbefaling av P3 og skryt i Musikkmagasinet har øyehaug gjort seg eit namn i undergrunnen i norsk hiphop for både sin produksjon og rapping. Med gjestevers og produksjon på Hani & Arham si nye låt «Ed, Edd n Eddy», varmar øyehaug opp til eit år med fleire samarbeidsprosjekt og solomusikk.

I Sáiti & I møtes indie-folk, hav og åpne vidder. Med gitar, vokal, loop-pedaler og rytmeinstrumenter bygger Sáiti låtene live på scenen.

Som norsk og samisk artist, med sjøsamiske, kvenske og norske røtter, lar Sáiti møtet mellom ulike kulturer være en naturlig del av uttrykket, der joik og folk beveger seg inn i et moderne indie-lydbilde. Mange år på indiescenen i Storbritannia lar britisk indie møte nordlige landskap – og ut fra dette vokser et særegent uttrykk.

Med seg på scenen har Sáiti en spesiallaget gitar som bærer spor av stedene hun tilhører. Tre fra en båtslipp i Pembroke i Wales – hennes andre hjem – møter reinhorn og laksebein fra Seiland i Finnmark, der røttene hennes ligger, med glimmerstein felt inn i halsen.

De siste årene har også materialer fra landskapet fått en stadig større plass i lydbildet. Tang, kråkeboller, skjell, stein og reinsdyrgevir blir til rytmer, teksturer og instrumenter, og flettes inn i poplåtene sammen med elektronikk og looping.

Slem er et norsk electroclash-band som er en markant aktør i havet av ny og spennende live-electronica vi ser dukker opp i Norge. Førsteinntrykket stinker av anarkisme og sigaretter, men live kan man forvente en kompromissløs miks av electronica, med klubbrytmer som er inspirert av juke, footwork, jungle og hardstyle. Direkte, rått og med tydelig signatur leverer de et intenst og dansbart uttrykk som føles punkete samtidig som det er cutting-edge.

Utlaav er Eva, Emma, Uma, Anna og Hanna. Kjente og kjære countrytradisjoner flettes sømløst inn i et moderne landskap, preget av kvintettens røtter fra indierock og jazz. Bandet tematiserer alt fra udiagnostisert narkolepsi til bitter hjertesorg, og pakker det inn i folk og americana.

Det ferske bandet har hatt en forrykende start. I 2025 vant Utlaav den gjeve prisen som Norsk Countrytalent 2025, et samarbeid mellom Warner Music og Norsk Countrytreff. I kjølvannet av dette har de markert seg på bl.a. Storhaug Countryfest i Stavanger, Fjording i Halden, og som oppvarming for Rose City Band, Brown Horse og Signe Marie Rustad i Oslo. Parallelt med dette har Utlaav sikret seg Embla Karidotter som mentor ut året.

Med denne vinden i ryggen er gjengen i full sving med ferdigstilling av sitt debutalbum, som spilles inn i Studio Intim med Geir Sundstøl (Stein Torleif Bjella m.m.)

Livet på landeveien kaller. Utlaav svarer.

Varpet er bandet som lager ærlig og leken instrumentalmusikk – en blanding av groove, varme melodier og en god dose energi. Dette er musikk som får foten til å gå, enten du vil lytte i ro eller kjenne det i kroppen. Inspirasjonen kommer de fra mange hold: The Shadows, Booker T, Ali Farka Touré, Ry Cooder og David Lindley, for å nevne noen.

Varpets musikk er tilstandsmusikk, der groove og lekenhet står i sentrum. Her er det rom for improvisasjon, spontanitet og ekte spilleglede. Musikken er en smeltedigel av blues, pulserende rytmer fra Sahel, nordsamisk joik og andre musikalske uttrykk som smelter sammen til et unikt lydbilde.

Navnet Varpet har en dypere betydning. «Varp» kan bety å gjøre et bra kast med nota, eller være heldig og få en god fangst. Men det kan også vise til steder der noe alvorlig har skjedd. Noen steder var det skikk å kaste en kvist eller en stein på slike plasser, for å minnes det som en gang skjedde der. Den dobbeltheten gjenspeiles også i musikken: en blanding av lette, lekne melodier og dypere, mer ettertenksomme stemninger.

Varpets musikk er tilgjengelig, upretensiøs og smittsomt engasjerende. Samspillet er levende og intuitivt, med rom for spontane øyeblikk og musikalsk utforsking. Selv om de kanskje ikke spiller jazz, har de den samme åpne holdningen til musikken – her er det lov til å eksperimentere og la musikken gå dit den vil.