Vi slipper en ny bunke artister!
Andre artistslipp byr på både kjente og nye navn, som spenner fra Trøndersk shoegaze til minimalistisk elektronika fra Bodø.
Early bird festivalpass er ute, sikre ditt pass!
→ Festivalpass | Early bird [890,-]
→ Festivalpass | Student [790,-]
De siste ti årene har Sofie Tollefsbøl pekt seg ut som en av de viktigste representantene for nordisk soul, funk og alternativ R&B, primært som vokalist i bandet Fieh. Med en Spellemannsnominasjon, tre kritikerroste plater, en kontrakt med det britiske major-selskapet Decca, og flertallige opptredener både nasjonalt og internasjonalt, har Tollefsbøl markert seg som både vokalist, låtskriver og produsent siden hennes første Urørtopplastning i 2014.
Fra å synge i frijazz-kollektivet Andreas Røysum Ensemble til å spille bass med house-artisten Bård Berg – og å jevnlig dukke opp som sanger, produsent eller noe helt annet i ulike kroker av den norske musikkscenen – har Sofie alltid fulgt sine siste innfall og drømmer. Den kontinuerlige skapergleden har nå munnet ut i hennes første soloalbum. Sofi O kombinerer fengende, til tider sære melodier, harmonier og utradisjonelle R&B-lydlandskap med Sofies stemme – beskrevet som “hes og lunefull – en gigantisk personlighet fanget av mikrofonen”. Debutalbumet er like rundt hjørnet, som kan høres fra 7. November.
Amoin er en Oslo-basert låtskriver, vokalist og danser med bakgrunn fra både Norge og Elfenbenskysten. Med navnet Amoin bærer hun sin ivorianske arv med seg inn i musikken, og blander rytmer og melodier på en måte som speiler begge sider av identiteten hennes.
Sangene hennes er rytmedrevne og dansbare, inspirert av amapiano, afrobeats og R&B. Hun beveger seg fra langstrakte, stemningsfulle melodier og seige grooves til klubbklare låter med den ikoniske lyden av tunge log drums. Med en bakgrunn i dans skaper hun et uttrykk hvor musikk og bevegelse henger tett sammen, og gjør hvert spor til en fysisk opplevelse.
På Trondheim Calling tar hun med seg band og ny musikk, og inviterer publikum inn i et univers der varme vokaler møter mørke lydlandskap.
CELY er en norsk-colombiansk rapper som har markert seg i den norske undergrunn rapscenen med sin særegne flow og kraftfulle tekster. Rapperen debuterte med undergrunnsbangeren «NOKAS» som hun ble kåret «Månedens urørt» med på NRK P3. Hun har tidligere samarbeidet med hiphop-legenden Tommy Tee og har blitt omtalt som et stjerneskudd i norsk rap (730, Aftenposten, D2).
Med vågale linjer og kompromissløs femininitet trekker musikken linjer til artister som Nicki Minaj, Doja Cat og Molly Santana. Hun har rukket å stå på scener i Oslo, Bergen og Trondheim og i vinter kommer hun til Trondheim Calling.
De fire unge jentene i Drakånis har tatt på seg å blåse liv i den klassiske norske rocken. Jentene synger på norsk og har et sound med tydelige nikk til “de fire store”, men henter også inspirasjon fra nyere band som Razika, Blomst og Honningbarna. Med sitt upolerte emosjonelle uttrykk ønsker bandet å tilføre sjangeren ungdommelig spilleglede og feminin kraft.
Drakånis er basert i Oslo og har vært support for bl.a. Valentourettes, Blomst og Slomosa. De spilte på GRL PWR, Furtepunk, by:Larm og Tons of Rock i 2025!
Oslo-trioen Joggebukse (Syver Breiby, Mats Oven og Petter Helland-Olsen) blander neo-soul, jazz og moderne R&B som skaper et frodig og følelsesrikt lydbilde. Med seg har de vokalist tao, som med sin silkemyke vokal svever over blanke tangenter, varme orgelteksturer og tette grooves, slik at musikken deres føles frisk og levende.
Karen Moe (21) er en ung artist fra Verdal med røtter dypt plantet i både gårdsjord og countrysjangeren. Oppvokst på en gård og i en musikalsk familie, var det aldri noen tvil om hvilken retning hun kom til å ta – med en far, bror og onkel som alle spiller gitar og har country som sitt musikalske hjertebarn, fikk Karen countrymusikken inn med morsmelka. Gjennom oppveksten ble hun eksponert for både trønderske artister og band, men det var først i tenårene at countrykjærligheten virkelig skjøt fart.
Like før en reise til USA anbefalte faren henne å sjekke ut Dixie Chicks – en anbefaling som skulle bli skjellsettende. Hele turen ble soundtracket av sterke kvinnestemmer og fengende melodier, og det var nettopp da kjærligheten for «female country music» virkelig blomstret. Karen nevner artister som The Chicks, Jo Dee Messina, Ella Langley, Tanya Tucker, Dolly Parton og Shania Twain som sine største inspirasjonskilder.
Lavacanza er et nyoppstartet band fra Bergen/Toten/Trondheim bestående av Sofia Guidi, Halvor Anspach Thormodsæter, Sjur Folgerø og Andreas Rukan. Bandmedlemmene har sin bakgrunn fra uttallige prosjekter og har slått seg sammen og dannet et felles bandprosjekt som spiller musikk på italiensk med røtter i soul og indie. Musikkens essens bærer preg av melankolske og følsomme overtoner, et drømmelandskap hvor hver note svever lett og uanstrengt. Med en debut EP rett rundt hjørnet er Lavacanza klare til å innta Trondheim.
NOME er brødrene Simon og Mikkel. Etter å ha vokst opp sammen innerst i Telemarksskogen, flyttet rundt og gjort flere prosjekter hver for seg, har de nå samlet trådene fra sine produsentverdener til det de kaller: NOME.
Lyden av NOME kan beskrives litt sånn her: Overmono møtte Röyksopp på en låvefest i Vinje. De ringte Floating Points og ble enige om å starte et prosjekt sammen. Resultatet er energisk og drivende, med stikk mot minimalistiske og nesten filmatiske utrykk. Lyder fra modulærsynther veves sammen med vrengte
trommemaskiner og levende polysynther – alt med et menneskelig touch.
I 2024 slapp de sin første singel ‘Zoom Tokyo’ og en remix av Jouska sin låt ‘When I Leave’ på hennes remiks-oppfølger av albumet ‘Suddenly My Mind Is Blank’, sammen med en rekke andre artister.
Etter flere år mellom Oslo og Bodø, har Simon og Mikkel nå slått rot i «Nord-Norges Berlin» – med fullt fokus på sitt friske musikalske terreng. Høsten 2025 slipper de endelig ny musikk og lover mer musikk når vi inntar Trondheim Calling i 2026.
Trondheimskvartetten Slow Country kombinerer bråkete skoglanerrock og behagelig svevepop for den ultimate introekstrovert-opplevelsen. Inspirert av støyet til My Bloody Valentine, atmosfæren til Beach House og lydlandskapene til Bowery Electric setter Slow Country sin egen vri på den DIY-drevne shoegazemusikken.
Gitarer fylt av svevefuzz, avslappende trommer og bass, flytende vokal og en god dose feedback og elektronisk støy gjør bandet markant i sine liveopptredener. Bandet har eksistert i ulike konstellasjoner og varianter frem til de ble et fast band og fant sin sound rundt starten av 2024, og har siden da spilt en håndfull konserter. Med mer musikk i vente slapp Slow Country sin første singel «Who Goes There?» i juni 2025 til god kritikk fra blant annet musikkmagasinet «_blankmood».
Bandet består av Johan Kalvsjøhagen på gitar/vokal, Henrik Wike Wallumrød på gitar, Simen Kvalvåg Navestad på bass og Finn Løvli på trommer.
Twang, vreng, fløyte, trompet – og folkinspirert indierock.
De viltvoksende, drivende låtene til Sundowning har satt rot i utallige spillelister siden debutsingelen “Joe Anna” ble gitt ut i sommer. Jørgen Hegstad – anerkjent connoisseur av gitarmusikk – utropte umiddelbart bandet som “svært lovende”, og låta gikk rett inn i P3s Best akkurat nå. En pangstart for et lite indieband.
På sin eklektiske og litt keitete måte har Sundowning karret seg inn på indiescenen i Norge, og blitt et navn å holde øye med de kommende årene. Ledet av vokalist Anita Antal og gitarist Rémy Malchère Pettersen (brenn.), leker bandet med singer-songwriter-tradisjonen, samtidig som de peker mot folkekjærheter som The War on Drugs, Big Thief og Lizzie McAlpine.
