Tak over hodet: Kan tilgang på ledig kulturareal bli den nye kulturelle driftsstøtten? (Del 1)

Alle

→ Fredag kl. 10.00 på Rockheim

Presenteres av Kulturrom

Vi står i en situasjon der vi på lokalt nivå vil være avhengige av å tenke nytt rundt kommunale investeringer i kultur. Kan tilgang på tomme lokaler til kulturformål bli nøkkelen til framtidens satsing på et levende kulturliv?

Bli kjent med eksempler fra en gammel svømmehall i Bodø, en kjøttfabrikk i Bergen, et havnekontor i Trondheim og en gammel skole i Arendal som har blitt til sentrale kulturarenaer.

Påstand 1: Kommuner over hele landet står overfor økonomiske utfordringer samtidig som de eier stadig flere tomme lokaler. I tillegg finnes det utallige tomme fabrikkområder, togstasjoner, venteterminaler, kirkebygg, gymsaler, svømmehaller osv. med et stort potensial for kulturaktivitet.

Påstand 2: Klima-, miljø- og naturkrisen krever at vi prioriterer gjenbruk av eksisterende bygg fremfor å bygge nytt. Kulturlivet er best i klassen på å ta i bruk eksisterende bygg og revitalisere gamle industrilokaler, noe som ble konstatert blant annet på Kulturarenakonferansen 2024 og Trondheim Calling 2024.

Resultat: Hvorfor kan ikke da tilgangen på lokaler utgjøre større deler av en kommunal satsning på det profesjonelle kulturfeltet? Å utnytte eksisterende bygningsmasse til kultur kan bidra bærekraftig stedsutvikling og skape rom for kulturproduksjonen og visningsarenaer med sjel.

Behov for fleksible og tilrettelagte lokaler
Kulturlivet har betalingsevne, men det er behov for produksjons- og visningsarenaer av ulik størrelse og kvadratmeterpris. Arenaer som danner grunnlaget for nyskapende kulturuttrykk og kommersielle suksesser. Kultur skaper både arbeidsplasser og bolyst. Når kulturarbeidere flytter inn i et nabolag, får du ikke bare kort vei til opplevelser, men også naboer som engasjerer seg for at barn unge får kulturtilbud.

Kommunal kultursektor sliter med å levere på lovpålagte oppgaver, og i mange kommuner strekker ikke handlingsrommet seg særlig utover bibliotektilbud og kulturskole. Hvorfor og hvordan kan det lønne seg å også satse på det profesjonelle feltet gjennom planarbeid og tilgang på ledig fysisk infrastruktur?

Del 1: Gode eksempler
I del 1 av denne programbolken vil vi løfte fram flere eksempler på hvordan kommune og kulturfelt har samarbeidet om etableringen av produksjon- og visningsarenaer.
– Svømmehallen Scene, Bodø v/ Gøran Aamodt
– Musikkbyen Trondheim, Trondheim v/ Jørgen Norby
– Bergen Kjøtt, Bergen v/ Eva Rowson
– Munken, Arendal v/ Marte Gravem Isaksen

Introduksjon ved Kulturrom

Del 2 av programbolken er en panelsamtale som starter direkte etter casepresentasjonene. Her deltar flere av innlederne fra del 1 sammen med finansbyråd i Bergen, Jacob Mæhle, Runar Eggesvik m.fl. Det blir oppspark ved Byråd for kultur, idrett og friluftsliv i Trondheim, Trond Åm.

LES MER OM DEL 2 HER.